www.langaasan.no

Langåsan

Langåsan ligger sør i Åsen. Gårdsnavnet er et såkalt "naturnavn", og brukes i uttale i bestemt form flertall /langåsan/. Ei dativform av navnet, /langåsom/, er fortsatt i bruk, men er nok på veg bort, slik det ofte går med dativ. I skriftlige kilder nevnes gården som regel i ubestemt entall, "Langås" i ulike skriveformer alt etter tid og sted. Det er ukjent hvor lenge flertallsforma har eksistert. På disse sidene vil entalls- og flertallsforma brukes blandet. Gårdsnavnet fins andre steder i Trøndelag, bl.a. i Markabygda (Skogn), Frol og Leksvik.

Gården er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1500, men det antas at det har vært bosetning her i lengre tid før det, trolig fra århundrene rundt vikingtida. I 1729 kom den nåværende slekta til gården. Etter ei deling i 1843 (fullført i 1853) ble gården delt i to bruk, et østre og et vestre. Det østre bruket med jord og skog har fra 1850-åra fulgt nabogården Åker, slik at det som i dag kjennes som Langåsan, det vestre bruket, bare er halvparten av den opprinnelige gården.

Historien til de ulike delene av Langåsan er her omtalt i egne avsnitt:

Langås (den udelte gården). Ei beskrivelse av gården, fra de tidligste tider og opp til den ble delt i 1843.
Langås vestre. Halvdelen av den opprinnelige gården, videreført som eget bruk opp til i dag.
Langås østre. Halvdelen av den opprinnelige Langåsgården, solgt til Åker i 1853.
Langåsmyra. Husmannsplass under Langåsan fra 1850-tallet fram til ca. 1905. Tilhørte begge gårdene, og i 1907 ble østre Langås' del utskilt og solgt til eieren av vestre Langås.
Josveet. Et småbruk vest for gården, bebodd fra 1860-åra til ca. 1922.
Langåstrøa. Et jordstykke, kjøpt fra Åvika.