www.langaasan.no > Langåsan > Langåsan (før 1843)
Den udelte gården, fram til 1843.
Gården fram til 1843
Her har folk bodd i århundrer, kanskje så langt tilbake som vikingtid. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i et diplom fra året 1500.
20 år senere, I 1520 finner vi den første brukeren nevnt. Han het Erik, og nevnes i skattemanntallet for tiendepenningskatten. Han betalte fire pund i tienedskatt. Man får anta at han var født på siste halvdel av 1400-tallet. I samme liste nevnes ei huskone Ingeborg, som betalte en kvintin sølv. Hun er den eneste kvinne som nevnes med navn i Åsen i dette manntallet. Om, og i såfall hvordan, det var slektskap mellom Erik og Ingeborg er uråd å si. Erik nevnes også ved innkreving av leidangsskatt i 1548 og skipsskatt på slutten av 1550-tallet. Han var dermed også bruker da reformasjonen ble innført i Norge i 1537.
Opplysningene utover 15- og 1600-tallet er forholdsvis sparsomme. I åra omkring 1600 står Tord som skatte- og tiendeyter.
Fra 1620-åra heter brukeren Tørris. Han betalte i 1623 skatt av ei flomkvern. Denne kverna lå vel helst i Kvennhusdalen, i det daværende grenseområdet mellom Langåsan og Åker. I 1623 nevnes også en dreng i gården, Torsten, som nevnes i liste over drenger som tjente full lønn. Tørris nevnes utover til 1660-tallet. I 1645 betalte han koppskatt for seg selv, kona og en sønn. Han må altså ha vært gift, men konas navn kommer ikke fram. I 1657 nevnes Tørris i listene over kvegskatt. Han nevnes siste gang i matrikkelen i 1661.
Anders blir neste bruker. Han nevnes i presten Jakob Olsens manntall i januar 1665, og er da oppgitt å være 54 år gammel (f. ca. 1611). I futens manntall fra samme tid er brukeren kalt Laurits, men en får anta at det er presten som har rett. Det er uråd å si om Anders var i slekt med den forrige brukeren, Tørris. Manntallet forteller at Anders hadde en sønn, Tore, som var 18 år gammel (f. ca. 1647). I manntallet nevnes også en husmann Jon (Joen), 50 år gammel (f. ca. 1615). I futens manntall er han oppført med farsnavnet Olsen. En husmann på denne tida er ikke nødvendigvis en husmann med jord - det kan også betegne en leieboer i gårdens hus. Hvis han har hatt egen plass, er det nærliggende å knytte ham til Josveet vest for gården. I matrikkelen fra 1669 er det ei enke, Eli, som står for drifta av gården. Man får anta at dette er enka etter Anders.
Ola (Olle) er bruker i manntall fra 1680-åra, men har ellers satt få spor etter seg.
Per (Peder) er neste i rekka. Han nevnes her fra før 1700, og drev trolig gården til slutten av 1720-tallet. Han var her da Armfeldt med sine soldater reiste gjennom Åsen i 1718. Per drev også gården i 1723, da det ble gjort forarbeid til ny matrikkel. I den forbindelse ble det satt opp oversikter over gårdenes ressurser. I Langåsan var det ingen husmenn. Gården hadde skog til "gaards fornødenhed". Sammen med nabogården Åker disponerte de ei seter, Åkersetra, 1/2 mil fra gården. Flomkverna som Tørris brukte 100 år før har gått ut av bruk, det er "ingen qvern" i gården. Gården hadde "leilighed til fiskerie". Den var ansett som "tungwungen og mislig til korn". Per døde i løpet av 1720-åra. I 1730 ble hans enke, Ingeborg innstevnet for retten, men møtte ikke. Hun og flere andre var innstevnet for å ikke ha betalt lensmannstoll og en del andre avgifter. For Ingeborgs del gjaldt dette åra 1725 og 1726. Det er ukjent om hun og Per hadde barn. Et eventuelt arveskifte ville ha gitt svar på dette, men skifteoplysninger for Stjør- og Verdal mangler fullstendig fra ca. 1720 til 1728. I 1729, altså før Ingeborg ble stevnet for retten, ble gården overtatt av en ny bruker.
I 1729 kommer den nåværende slekta til gården. Ola Jenssen får bygselbrev på gården denne høsten. Hans kone var Gjertrud Arnsdatter, og sammen skulle de drive gården det meste av 1700-tallet. Det vites ikke hvor Ola var født, men hans foreldre kom på 1720-tallet til nedre Husby (Nygården) lenger nord i bygda. Gjertrud antas å være søster av Jon Arnsen (Vedul), Ola Arnsen (Avdal) og Svend Arnsen (Nesjø). Skriftlige kilder forteller at disse tre var brødre. Jon og Ola var soldater i Grabous kompani (Skognske kompani) da de i 1734 fikk bygselbrev på hver sin gård. De er trolig identiske med "Joen Arensen Sanden" og "Olle Arensen Sanden" som er registrert i militærruller for Skognske kompani noen år tidligere. "Sanden" i dette tilfellet er trolig Sandan ved Hammervatnet, og deres far kan være den Arn som drev gården sist på 1600-tallet. Denne var sønn av Nils Arnsen og Gjertrud Larsdatter i østre Grenne.
Ola og Gjertrud fikk flere barn. En kjenner til sju som levde opp og overlevde foreldrene. Kirkebok for Åsen mangler fram til 1750, og de første tiåra er den noe "diffust" ført. Det er derfor mulig at det har vært barn som ikke har levd opp, uten at disse har satt spor etter seg i skriftlige kilder. Eldstesønnen Jens fikk i 1760 bygselbrev på Oppgard Skjesolan, og slo seg ned der. Han ble samme år gift med ei datter i Følke. Ved ekstraskattmanntallet i 1762 er Ola og Gjertrud brukere av gården. Fem barn er hjemmeværende, Arn, Barbro, Anne, Ingeborg og Gjertrud. Dattera Mali har forlatt heimen. Ola og Gjertrud drev gården i elleve år til. Arn fikk bygselbrev i 1773. Ola og Gjertrud døde på første halvdel av 1780-tallet, han i 1783 og hun i 1784.
Ola Jenssen (nedre Husby), f. ca. 1698, d. 1783,
gift med
Gjertrud Arnsdatter, f. ca. 1700, d. 1784.
Barn:
Arn Olsen fikk 15. februar 1773 bygselbrev på heimgården fra Christian Hagerup, pastor ved Vår Frue kirke. Arn var enda ugift, men ble i 1776 gift med Gjertrud Jonsdatter fra østre Vordalen. De fikk fire barn, hvorav tre levde opp.
På denne tida ble det drevet omgangsskole i Åsen. Gabriel Gabrielsen Leangen var lærer en periode. Skoleprotokollen han førte er bevart, og viser hvor det ble holdt skole på 1790-tallet, fra nyttår 1790 til jul 1799. Hvert år ble det holdt skole 20-25 uker, 15-16 uker i perioden januar-april. De resterende ukene ble holdt på seinhøsten, fra oktober-november til første halvdel av desember. På denne måten fikk også barna fra Langåsan de nødvendige kunnskaper, og flere av dem gjenfinnes i protokollen. De fleste ganger har Gabriel Gabrielsen skrevet inn hvem som møtte til skole, og hvor gamle de var. 1. desember 1794 har har han skrevet at han holdt skole på Langåsan. Hvor mange dager det ble holdt vites ikke. Dette er eneste gang gården nevnes i tiårsperioden.
Etter 18 års ekteskap døde Gjertrud i 1794, og Arn ble snart gift på nytt med hennes brordatter Guru Ellevsdatter fra Skogtrøa under Risberg. Arn og Guru nevnes her ved folketellinga i 1801. Arn og Guru har da to barn sammen. I tillegg var Arns to yngste barn fra første ekteskap hjemmeværende. De har også en "tiener" i gården, den 13 år gamle Jon Jonsen. I åra som følger får Arn og Guru fire barn til, den yngste født i 1815. Arn dør i 1829, ca. 85 år gammel. Guru fortsatte da drifta av gården sammen med barna, til hun i 1841 fikk kongelig skjøte på eiendommen.
Deling av gården (1843)
Etter to år som selveier deler Guru gården mellom sine to sønner, Arn og Jon. Sønnene har hvert sin rom i stuelåna, og deler kjøkken. I forbindelse med salget inngår de kårkontrakt med Guru, hvor Guru fikk husrom hos Jon i den nordre stua. Fra 1840-åra er det bevart lister over skoleskatt - skoletoll - som viser skattepliktige på alle heimer i bygda. Her får man et godt innblikk i tjenestefolk og losjerende på gårdene. Jørgen Ellevsen, en av Ellev Arnsens sønner, var her i 1846, men er ikke å finne i bygda i åra etter. Ellers var Ola Arnsen, en eldre halvbror av Arn og Jon, hjemme som dreng i alle år. Tjenestejente Mette Persdatter nevnes i 1846-47, i 1847 også en dreng Svend Persen. Dette er trolig den Svend som senere ble husmann på Tangmyra under Leangen. Etter ca. 10 år som eier gav Jon opp som gårdbruker, og slo seg ned som husmann under Leangen. Han solgte sin del til naboen i Åker, og først da ble det holdt skylddeling. Gården ble da delt i et østre og et vestre bruk. Det østre ble fra nå drevet sammen med Åker, mens det vestre fortsatte som eget. Husa på det østre bruket ble utleid i mange år framover.
I 1861, 59 år gammel, ble Arn gift med Olianna Olsdatter fra Stjørdalen, som hadde vært husholderske i gården i mange år. Hun kom dit i 1839, og hadde vært i tjeneste siden den gang. I 1841 hadde hun fått ei datter med Olaus Andreassen Nesjo i Skogtrøa under Undlien, en slektning av Arn. Dattera, Serina, hadde vært på Langåsan i hele sin oppvekst.
Ikke uventet skulle ekteskapet bli barnløst. Serina ble i 1869 gift med Lornts Lassesen fra Vuddusveet, husmannssønn, men nå gårdbruker i Vudduaunet sammen med broren Søren. Etter å ha bodd i Vudduaunet noen år, overtok Lornts og Serina Langåsan i 1873, med skjøte fra Arn Arnsen til Lornts Lassesen. De hadde med seg to sønner, Odin og Anton, som begge var født i Vudduaunet.
Oppdatert 20.03.2006. © Arne Langås.