www.langaasan.no > Langåsan > Langås vestre

Langås vestre

Bilder


I 1843 delte Guru Ellevsdatter gården mellom sine to sønner, Arn og Jon. Den delen Arn Arnsen fikk, skulle ved skyldsetting i 1853 bli vestre Langås. Det var trolig ikke før i 1853, i forbindelse med salget av den andre halvparten, at det ble foretatt deling av inn- og utmark, iallfall ikke offisielt. Husholderske i mange år var Olianna Olsdatter fra Stjørdalen, som Arn ble gift med i 1861.Han var da 59 år gammel, hun nærmere 50. Olianna kom til gården i 1839, og hadde vært i tjeneste siden den gang. I 1841 hadde hun fått ei datter med Olaus Andreassen Nesjo i Skogtrøa under Undlien, en slektning av Arn. Dattera, Serina, hadde vært på Langåsan i hele sin oppvekst.

I 1862?? ble det skilt ut et jordstykke fra gården, Josveet. Dette ble snart solgt som eget bruk, og bebygd. Heimen var bebodd til 1920-åra, da den igjen gikk tilbake til gården. I Langåsmyra var det husmannsplass.

I Arn Arnsens tid som eier, var bygda inne i ei modernisering. Telegraf ble bygd på 1860-tallet. Landhandleriet ble frigjort, noe som medførte at landhandlere slo seg ned i bygdene. Noen var litt forut for denne, bl.a. Johannes Brænne fra Trondheim, som slo seg ned med møllebruk og landhandel på eiendommen Nydalen i Hopla. Ved Langstein (Skatval) holdt en annen landhandler til - Erntz Wensell. Han leide seg inn på gården nedre Drogset, og drev trolig handelsvirksomheten der. Wensells bo ble tatt under konkursbehandling våren 1864, og av dokumenter fra skifteretten ser vi at han hadde mange kunder også fra Åsen, bl.a. fra Langåsan. Dette var trolig en av de første handelsvirksomhetene i nærområdet, og i likhet med mange av de første gikk Wensell konkurs. Dette var også tilfellet med Brænne.

Også på andre områder skjedde det ting, bl.a. på skolefronten. I den tida Serina (Oliannas datter) gikk på skolen var det omgangsskole. Bygda var delt i tre distrikter, og hvert distrikt i to roder. Langåsan tilhørte på 1840-tallet andre rode i Åsens første skoledistrikt. Lærer i første distrikt var i mange år Serinas farfar, Andreas Kristoffersen Nesjo, søskenbarn av Arn Arnsen Langås. Han trakk seg tilbake i 1846-47, og ble erstattet av Ole Øien i Oppigard Skjesolan. Nye lover og forordninger førte til at skolevesenet måtte omorganiseres. I 1860 kom ei lov som tilsa at det i alle skolekretser skulle være et fast skolested i stedet for omgangsskolen. I åra som fulgte medførte dette at det også i Åsen ble bygd nye skolehus. I stedet for tre skolekretser fikk man nå fem. Langåsan tilhørte nå fjerde krets, det som med tida skulle bli Skjesol, etter at en egen skolebygning ble oppført på lille Skjesol i 1864. I tida 1861-64 hadde skolen leid seg rom på én eller flere gårder.

I 1850-åra ble det bygd ny kirke i bygda, plassert ved Vedul. Den gamle annekskirka i Vang og kapellet ved Lo ble revet.

Etter å ha vært gift i tolv år, overlot Arn og Olianna i 1873 gården til neste generasjon. I og med at de ikke hadde felles barn, ble det Oliannas datter Serina og mannen Lornts som overtok.

Arn Arnsen (Langås), f. 1802, d. 1889,
gift 1861 med
Olianna Olsdatter, f. 1813?, d. 1905.
Hennes datter:

  1. Serina Olausdatter, f. 1841, se nedenfor.

Andre personer som var i gården i tida 1844-1872:


Serina Olausdatter, datter av Olianna, var på Langåsan gjennom hele oppveksten. I 1869 ble hun gift med Lornts Lassesen fra Vuddusveet, en plass under Langåsans nabogård Vuddu. Han hadde i unge år tjent i Avdal (Hafdulan), og hadde deretter vært hjemme hos foreldrene noen år. Sammen med den yngre broren Søren hadde han i 18xx kjøpt gården Vudduaunet, like ved hovedvegen opp Vuddudalen. Hit kom også Serina etter at hun og Lornts ble gift, og her ble deres to eldste barn født. I 1873 ble det til at de overtok Langåsan (vestre Langås) etter Arn og Olianna. Lornts fikk skjøte fra Arn. Arn og Olianna fikk kår, med rett til husvære i søndre kammers.

I Lornts og Serinas tid ble det foretatt en del nybygging av hus. Hovedbygningens midtparti er bygd omkring 1877. På 1890-tallet ble det bygd ny driftsbygning i vinkel, med fjøs, stall og vedskjul. Ei låvefløy mot sør er trolig eldre, men ble sammenbygd med det nye, slik at det ble en trefløyet bygning. Gårdsveien gikk gjennom den østre fløya. Lornts og Serina fikk i alt fire sønner. Eldstesønnen overtok, de andre flyttet fra bygda. Omkring 1899 ble hovedbygningen forlenget mot nord, trolig i forbindelse med eierskiftet. Serinas far, Olaus Andreassen Nesjo, kom hit på sine eldre dager. Han var da blitt alene, etter at hans kone og deres fem felles barn alle hadde utvandret til Amerika. Olaus var forøvrig barnebarn av Ingeborg Olsdatter, født her i gården ca. 1738. Gården skulle dermed forbli i samme slekt, selv om det ikke ble i rett linje.

Serina Olausdatter (Langås), f. 1841, d. 1919.
gift 1869 med
Lornts Lassesen (Vuddusveet), f. 1837, d. 1926,
Barn:

  1. Odin Kastor Lorntssen Langås, f. 1870.
  2. Anton Ludvig Lorntssen Langås, f. 1872, d. 1942, gift 1894 i Åsen med Kari Kristensdatter Moen (el. Bjerke), f. 1871 i Øyer, d. 1957. De slo seg ned på Strinda, og losjerte i 1900 på Rønningsbakken, hvor Anton nevnes som gårds- og jordbruksarbeider. I 1903 bygde de seg eget hus i Bromstadvegen, "Bybakk", hvor de da bosatte seg. Huset står fortsatt, og har adresse Bromstadvegen 24. Det skal ha blitt tømret opp på Langåsan, tatt ned og sendt med tog til Leangen, for deretter å bli gjenoppbygd på Bybakk. Anton arbeidet senere som vognmann. [Bilder]
  3. Dødfødt jente, 1877.
  4. Ludvig Severin Lorntssen Langås, f. 1878, d. 1941. Utvandret til Amerika i 1898, med Portland, Oregon som reisemål. Ble gift i 1902-03 med Rikka E., f. 1882-83 i Stjørdalsområdet, d. 1943. De bosatte seg i 798 Albina Avenue, Portland. [Bilder]
  5. Ole Andreas Lorntssen Langås, f. 1882, d. 1935. Reiste til Namdalen på vegarbeid, og var i 1900 losjerende på Sjøåsen i daværende Beitstad kommune. Ble gift i 1903 i Bakke kirke, Trondheim med Inga Birgitte Håkonsdatter Sedeman, f. 1880 på Namdalseid, d. 1954. De bosatte seg på Bangsund i Klinga kommune (nå Namsos). [Bilder]

Andre personer som var i gården i tida 1873-1899:


Odin Kastor Lorntssen Langås overtok heimgården med kjøpekontrakt fra faren i 1899, men skjøte først i 1907. I unge dager var Odin med på vegarbeid, bl.a. da de la om vegen opp Branndalen, fra Hellem til Åsen kirke. Som attenåring ble han gift med den fem år eldre Bergitta Pettersdatter Auranaunet fra Skatval. De bodde trolig en periode hos hennes foreldre, og deres eldste datter var der deler av oppveksten. Odin og Bergitta fikk fire døtre, født i åra 1888-1897. I 1899 fikk de en sønn, Ole, men han døde én dag gammel. Ved folketellinga i 1900 er Odin og Bergitta sjølfolk i gården. Tre døtre er hjemme, i tillegg til ei tjenestejente (datter på Josveet). I gården er det tre kårfolk; Lornts, Serina og Olianna (Serinas mor). Bare få dager etter tellinga døde Bergitta av magekreft.

Odin Kastor Lorntssen Langås, f. 1870, d. 1923,
gift første gang 1888 med
Bergitta Pettersdatter Auranaunet, f. i Skatval 1865, d. 1900.
Barn:

  1. Anna Sofie Langås, f. 1888. Utvandret til Amerika i 1906.
  2. Lina Petrine Langås, f. 1889, d. 1972, tjente ei tid på en av Avdalsgårdene i Åsen. Utvandret til Amerika i 1909. Ble gift i 1917 med Edvin Marselius Ellingsen, f. 1890 i Meløy, d. 1977. Ved folketellinga i 1900 bodde han sammen med sine foreldre på Arhaug i Meløy. Han utvandret til Amerika (Anaconda, Montana) i 1913, og ble der hetende Edwin M. Ellingson (kalt Ed). Lina og Ed bodde i Anaconda.
  3. Anna Ovedie Langås, f. 1893. Utvandret til Amerika i 1909.
  4. Karen Langås, f. 1897, d. 1973. Hadde i unge år huspost hos familier i Trondheim og på Namsos. I 1921-22 var hennes onkel Ludvig hjemme fra Amerika, og da han reiste tilbake fulgte Karen med. Hun utvandret fra Kristiania 17. mars 1922 med SS Stavangerfjord, ankom Ellis Island 28. mars, og skulle da til søstera Lina i Anaconda. I Anaconda ble Karen i 1924?? gift med Robert J. Heasley, f. 18xx, d. 19xx. De fikk to barn, som begge døde som spedbarn. Ekteskapet endte i skilsmisse, og Karen reiste snart til California. I 1930 var hun kokke hos en familie i San Francisco. Ble boende i San Francisco i mange år. Bodde senere i San Diego sammen med søstera Sofie. Karen var heime i Norge på besøk i 1959.
  5. Ole Langås, f. 1899, d. en dag gammel.

Etter nær fem år som enkemann, ble Odin gift på nytt høsten 1905 med Anna Gunelie Olsdatter Skjesol. Hun var født på Frosta, men kom som spedbarn til Åsen sammen med sine foreldre. Etter å ha bodd på ulike steder i bygda, slo de seg på 1890-tallet ned på en plass under Skjesol, og derfra hadde Anna navnet. Ved folketellinga i 1900 bodde hun hjemme sammen med mora, som da var enke, og omtales da som skredderske. I Anna og Odins tid kom ble det lagt inn vann i gården. Den oppmurte brønnen ("bekken") står fortsatt. Telefon ble også innlagt, trolig omkring 1915. Gården er dermed ikke med i den landsdekkende telefonkatalogen fra 1912.

Odin Kastor Lorntssen Langås, f. 1870, d. 1923,
gift andre gang 1905 med
Anna Gunelie Olsdatter Skjesol, f. på Frosta 1875, d. 1954.
Barn:

  1. Olaf Andreas Langås, f. 1906.
  2. Dagfinn Severin Langås, f. 1908.
  3. Ole Birger Langås, f. 1909.
  4. Lilly Amanda Langås, f. 1912.
  5. Dødfødt gutt, 1920.

Andre personer som var i gården i Odin, Bergitta og Annas tid:


Olaf Andreas Langås var enda ikke fylt 17 år da han overtok gården. Han ble gift i 1941 med Anne Hoven fra Hegra. De fikk to barn. Gården ble overlatt til neste generasjon ved årsskiftet 1970-71. I 1952 ble ny driftsbygning reist, like nord for den gamle fjøs- og stallfløya (vegg i vegg med denne). Melkemaskin ble anskaffet. Det ble innlagt elektrisitet. Traktor kom til gårds. Radio var kommet, snart kom fjernsynet. I forbindelse med generasjonsskiftet ble hovedbygningen totalrenovert. Det ble satt inn nye vinduer i tidas stil, kjøkken og stuer ble nyinnredet, bad og vannklosett ble installert.

Olaf Andreas Langås, f. 1906, d. 1992,
gift 1941 med
Anne Hoven, f. 1913, d. 1988.
Barn:

  1. Anna Gudlaug Langås, f. 1942.
  2. Odin Oddbjørn Langås, f. 1944.

Odin Oddbjørn Langås og Kari Langås (f. Hokstad) overtok gården etter hans foreldre fra nyttår 1971.


Oppdatert 31.03.2006. © Arne Langås.