www.langaasan.no

Josveet

Vest for Langåsan ligger Josveet. Etter sagnet skal det ha vært to drenger i nabogården Åvika, Jon (Jo) og Tarald. De skal ha ryddet hvert sitt jordstykke - Jo ryddet det som skulle bli Josveet, mens Tarald ryddet Taraldsveet (husmannsplass under Åvika på 1800-tallet). Kanskje kan Josveet knyttes til Jon Olsen, nevnt som husmann under Langåsan på 1660-tallet. Dette kan være en husmann med egen plass, men kan like gjerne være en som losjerte i gården - ordene var ikke alltid like klart definert.

Først på 1860-tallet ble jordstykket Josveet utskilt fra Langås vestre, og solgt til Ole Johannessen. Han fikk skjøte på eiendommen fra Arn Arnsen Langås den 3. mai 1862, for 100 spd. Ole kom hit sammen med kona Anne Olsdatter og to barn. Både Ole og Anne var født i Åsen, men hadde bodd noen år på Skatval, som husmannsfolk under Drogset. Ole Johannessen var født i Grenne, men oppvokst sammen med mora og stefaren i Dalen (Avdalsdalen). Anne var datter i Slåttsveet under Leangen. Ole var tømmermann. Han døde i februar 1865, 37 år gammel, og en måned senere gikk snekkerverktøyet hans under hammeren ved en auksjon i Spilset. Anne nevnes her som selveierske ved folketellinga i desember 1865. Hos seg hadde hun de tre barna. Hun flyttet fra Josveet i 1870 eller 1871, og reiste snart til Strinda. Ved folketellinga 1875 nevnes hun som budeie på nordre Leangen. I 1900 bor hun og dattera Bine på Lademoen - begge er da nevnt med etternavnet Aas.

Ole Johannessen (Avdalsdalen), f. 1828, d. 1865,
gift 1858 med
Anne Olsdatter (Slåttsveet u. Leangen), f. 1836.
Barn:

Kirsten (Gjertine?) Oline Olsdatter, f. i Vordal 1858.
Bine Margrete Olsdatter, f. i Skatval 1860.
Ole Andreas Olsen, f. 1863, etter alt å dømme utvandret til Amerika sammen med en familie fra Nesjomyra i 1881.

Even Jonsen og kona Olianna Persdatter kom hit i 1870 eller 1871, etter at Anne flyttet herfra. Even hadde ikke tinglyst skjøte på eiendommen, men var nok eier helt fra første stund. Han og Olianna hadde i flere år bodd i husa på Langåsan, i den delen som tilhørte Langås østre (og Åker). Even var sønn i Nerplassen under Undlien, mens Olianna kom fra Skei på Skatval. Av deres fire barn var det bare dattera Pauline som levde opp, og sammen med sin mann, Nelberg Tollefsen, overtok hun Josveet.

Pauline Evensdatter ble i 1877 gift med Nelberg Tollefsen fra Fløtrøa på Skatval. Helt fra de ble gift bodde de her på Josveet, og de overtok med tida eiendommen etter hennes foreldre. Heller ikke ved denne overdragelsen fins det tinglyst skjøte. Nelberg og Pauline drev Josveet i mange år, helt til 1920-tallet. Fra deres tid fins det et bilde av heimen. Stuelån og uthus var bygd i vinkel. Stua var i halvannen etasje, og stod øst-vest. I første etasje var det fra vest kammers, videre kjøkken med gang foran, og lengst øst ei stue. I vinkelen mellom stuelåna og uthuset, like vest for kammerset, var det utedo. Dette skal ha hatt sju seter, i ulike størrelser. Hvordan uthuset var innredet, vet en ikke i dag. Trolig var det fjøs, vedskjul og kanskje noe mer. På tverrenden (mot sør) var det ei låvebru, som strakk seg helt til veien mot Åvika. En vet ikke hvor gamle disse bygningene var; om de var oppsatt i Nelberg og Paulines tid, eller om de skrev seg fra tidligere eiere. Nord for husa lå hagen, hvor det den dag i dag (2006) står kirsebærtrær. Vest for hagen stod et tørkehus.

15. oktober 1894 ble stue og uthus forsikret i Skogn og Åsen brannassuransesamfunn. Hovedbygningen var 10,7 meter lang, 5 meter bred og 4 meter høy, og ble taksert til kr. 850. I tillegg kom to ovner for tilsammen kr. 400, og en skorstein for kr. 50. Fjøs og låve i vinkel med stua ble taksert til kr. 1060. Denne fløya var 15,8 meter lang, 5,7 meter bred og 4,7 meter høy.

Pauline Evensdatter (Josveet), f. 1854, d. 1936.
gift i Åsen 1877 med
Nelberg Tollefsen (Fløtrøa), f. på Skatval 1854, d. 1933.
Barn:

Edvard Nelbergsen Josve, f. 1877, d. samme år.
Beret Anna Nelbergsdatter Josve, f. 1878, d. 1883.
Ellen Oline Nelbergsdatter Josve, f. 1880, d. 1965, gift med Ole Løvrød.
Theodor Nelbergsen Josve, f. 1882, tjente i østre Avdal ("Hafdulan", også skrevet Augdal). Han utvandret fra Trondheim i mars 1901, og kalles da Theodor Nelbergsen Augdahl. Reisemål var Benson, Minnesota, hvor hans søskenbarn Lars Fløan (opprinnelig fra Skatval) bodde. Lars betalte billetten, og det ser ut til at Theodor ble i Benson ei tid. Året etter sørget Theodor for at broren Albert kom over. Senere Theodor var den første av en søskenflokk som utvandret. Året etter sørget han for at broren Albert kom over. Senere flyttet Theodor til New York. Ved registrering av voksne amerikanske menn under første verdenskrig kalles han Theodor Tollofsen. Han var da sjømann, og arbeidet i New England SS Co. Adressen var 111 Pierce Street, Brooklyn, New York. Han var trolig ugift, og oppgav faren som sin nærmeste slektning. Theodors videre skjebne er ukjent. Han mistet kontakten med familien, og ingen vet hvor han tok veien.
Albert Nelbergsen Josve, f. 1884, d. 1923, gift med Inga, bodde i Minneapolis.
Nekoline Nelbergsdatter Josve, f. 1887, d. 1950, gift med Peter Andreas Johnsen, Trondheim.
Even Nelbergsen Josve, f. 1889, d. 1968, gift med Petra Amalie Sandvik.
Bertha Nelbergsdatter Josve, f. 1891, d. 1951, gift med Harald Storbækken, bosatt i Namdalen.
Petrine Nelbergsdatter Josve, f. 1893, d. 1970, gift med Hans Forodden, Singsås.
Nelius Nelbergsen Josve, f. 1896, d. 1918, ugift.
Georg Ingvald Nelbergsen Josve, f. 1898, d. 19xx, gift og bosatt i Verdal.

Even N. Josve overtok etter foreldrene, men solgte snart til naboen Odin Langås. Josveet har fra den tid fulgt Langås vestre.